Ambra er født 23. mars 2005 hjemme hos oss, og hun er den førstefødte i Norges første kull. Som valp var hun en liten tøffing, men dessverre har hun nok blitt holdt veldig nede av de andre i flokken. Dette har gjort at hun er litt småengstelig av seg og hun er nokså var for lyder. Utstilling synes Ambra ikke noe særlig om, men det siste året har vi trent en del her hjemme med utstillingsbånd. Det ser derfor ut til at det går veldig sakte, men sikkert fremover. Men, hun kommer nok aldri til å bli en showhund som sin mor. Ambra har et NKK cert og vi får vel bare håpe at hun en gang kan bli N UCH.

Hun elsker å bære på ting, og matskåler i rustfritt stål er veldig gjevt enten de er store eller små, nøkler apporterer hun også. Ambra må ha noe i munnen nesten hele tiden, og avisen bærer hun gladelig. Ambra er virkelig i sitt ess når hun får bære. I vinter kjøpte jeg en metallapport og vi har trent litt, det er bare det, at det er ikke noe gøy når man må gjenta ting for ofte.

Ambra er ingen enkel hund å korrigere her hjemme, alt preller av som vann på gåsa, så det er ingenting å si på gåpå-evnen. Hun tror hun er den viktigste i flokken, for får noen andre kos, er hun der som en kule. Ambra er fæl til å stjele og ødelegge, tror hun er 10 ganger verre enn det Alfi var (eller så glemmer man lett på 4 år). Det har gått med noen mobiltelefoner og andre ting. Vi har fått høre at valper som blir igjen hjemme ofte kan være verre enn andre, så vi forholder oss til den teorien.

Blodspor synes Ambra er veldig gøy, og da er hun ikke redd for hverken lyn eller torden når hun får jobbe. Siste sesongen har vi trent en del sammen med Kenneth og Bailo, og vi prøvde oss på en blodsporprøve i høst. Resultatet ble en 3. premie, men vi skal nok prøve igjen til våren. Vi fikk noen gode råd av dommeren som vi skal prøve ut.

Ambra er en veldig søt, god og sosial hund som er er veldig glad i både mennesker og andre hunder. Også elsker hun å kose.

(Oppdatert 14.11.07)

På tide med en oppdatering ang Ambra. Hun er fortsatt ganske var for lyder, og har de siste par årene vist at hun ikke liker seg der det er store ansamlinger av mennesker og hunder. Hun har ikke noe i mot hverken mennesker eller hunder, det er akkurat den kombinasjonen.

Ambra endret adferd da Siane ble syk i sommer, og har etter at hun ble borte vært veldig urolig om nettene. Da det hadde gått nesten 3 måneder i slutten av november, følte jeg for at noe måtte gjøres. Vi fikk råd om å la soveromsdøren stå åpen sånn at hun kunne gå inn og ut som hun ville, det var jo greit for da slapp jeg å stå opp. I begynnelsen av desember hadde vi besøk av en dyretolk, noe som ga oss mye informasjon om hva vi kunne foreta oss. Uken etter kjøpte jeg DAP halsbånd til Ambra, noe som ga umiddelbar effekt. I natt (natt til 18.12.09) sov Ambra inne hos oss hele natten med døren igjen for første gang siden Siane ble borte. Dette var en lettelse, og jeg håper virkelig at dette nå fortsetter.

Ambra er fortsatt veldig glad i å bære, og det går i aviser, sjokoladeplater og klementiner. Vi har også prøvd egg, det gikk bra det også, men tok ingen sjanser, så jeg holdt hånden under for sikkerhets skyld.

Høsten 2008 gikk vi en blodsporprøve med Ambra, og uheldigvis var det sporet like ved en toglinje. Det resulterte i at når toget kom, så tutet det, og Ambra kom naturligvis helt ut av det. Etter en god stund kunne hun ta opp igjen sporet, og det ble en 3. premie. Ambra er i sitt ess når hun får gå blodspor, men det har blitt lite av det i sommer pga Sianes sykdom.

(Oppdatert 18.12.09)

Ambra fikk sitt første valpekull 9. april 2010; 10 valper fordelt på 7 hanner og 3 tisper. Dessverre døde den ene hannvalpen 10 dager gammel, først trodde vi det var pga at Ambra hadde ligget på han, men nå i ettertid kan det også være at han rett og slett drakk seg ihjel, at han ikke klarte å svelge unna.

Var litt spent på om Ambra ville forandre seg i forbindelse med valpekullet og i tiden etterpå. Det ser ut til at det har vært positivt for henne på alle måter. Tidligere var hun litt avventende når det kom folk på besøk her, nå er hun frempå med en gang.

I sommer stilte jeg henne ut på en to-dagers utstilling på Nesbyen, og hun reagerte mye mindre på lyden fra høyttalere enn hun har gjort tidligere. Det ble cert begge dager, og med det ble hun Norsk Utstillingschampion.

Helgen før den utstillingshelgen gikk vi en ny blodsporprøve, og Ambra gikk så bra at det ble en 1. premie.

Ambra er fortsatt  redd for raketter, men det er hun ikke alene om i denne hundeverden. Jeg synes hun takler andre lyder mye bedre enn hun har gjort tidligere, og det virker som hun har blitt mye tryggere på seg selv. Selv tror jeg det er en kombinasjon av at både Siane og Alfi nå er borte, og at hun vokste mye på det valpekullet for snart 2 år siden.

Jeg er fornøyd med Ambras første kull, og håper at hun kan få ha et kull til før hun blir 8 år. Blir det ikke bernervalper på oss nå til våren, blir det paring på henne.

Ellers bærer Ambra som aldri før, nå er hun vår faste hjelper når noe skal bæres opp fra fryseren.

På tide med en ny oppdatering når det gjelder den herlige jenta vår. 18. mars fikk hun 9 valper med Heiko V.'T Hondsdraf; 6 hanner og 3 tisper, dessverre var den ene tispa født uten hale, og det viste seg at hun heller ikke hadde analåpning når vi sjekket nøyere etter. Dermed fikk hun sovne inn ca et døgn etter at hun ble født. De 8 andre var heldigvis friske og raske, og vi beholdt Delphi som en etterfølger etter Ambra og Alfi. Foreløpig er hun en trygg og god valp på alle måter, så det blir spennende å følge henne fremover.

23. juni ble Ambra Norsk Viltsporchampion da hun fikk den tredje og siste 1. premien på en ordinær blodsporprøve i Hobøl, hun ble også prøvens 3. beste hund av 9, er veldig stolt av henne. Ambra er et arbeidsjern når hun går spor, og er ikke den som gir seg. Den andre 1. premien fikk vi i fjor høst da jeg gikk en bevegelig blodsporprøve mens jeg var på gården.

Jeg synes hun nå er en veldig trygg og harmonisk hund selv om hun fortsatt reagerer på noen lyder. 8 1/2 år har hun blitt, og jeg håper vi får beholde henne lenger enn vi fikk med Alfi.

(Oppdatert 16.10.13)

Ambra is born 23rd of March 2005 here, and she is the firstborn in the first litter in Norway. As puppy she was very tough, but unfortunately she has been held down of the other dogs. Because of this she is a bit afraid of some things and sounds. Ambra doesn't like dog shows, but the last year we have trained at home with the show collar. It looks like we are moving very slow and secure forward. But, she will never be a show dog like her mother. Ambra has one NKK CAC and we just have to hope that she one day will become Norwegian Champion.

She loves to carry things, and especially the dish of rustfree steel is very popular, small or big, she also carries keys. Ambra need to have something in the mouth almost all the time and she is very happy when we let her carry the newspaper. Last winter I bought a metalapport and we have trained a bit, it's just that it isn't fun when we repeat things to often.

Ambra is not a simple dog to correct at home, everything is going through the ears. She thinks she is the most important dog among the others, if some of the other dogs get some hugs, she is there at once. Ambra steels a lot, especially food if she can, and she is a destroyer. We think she is 10 times worse than Alfi was (or maybe we forget easy the last four years). Some cellpohones and other things have been destroyed by her. We have been told that puppies who stays at home often can be worse than others, so we keep to that theory.

Bloodtrack Ambra like very much, and then she isn't afraid of either lightning or thunder when she works, Lase season we have trained a lot together with Kenneth and Bailo, and we tried one bloodtracktest this autumn. The result was a 3. prize, but we will try again next spring. We got some good advice from the judge and we will try them.

Ambra is a very sweet, nice and social dog who cares a lot for both human beings and other dogs. And she loves to hug.

(Updated 14.11.07)

It's time for a update about Ambra. She is still afraid of high louds, and the last couple of years she doesn't like places where there are a lot of people and dogs. She is very fond of both people and dogs, it's only the combination.

Ambra changet attitude when Siane became ill this summer, and after she was gone she was very upset at nights. After almost 3 months in the end of November I felt that something had to be done. We got advice about letting the door to the bedrom stand open so she could walk in and out as she liked. That was a lot better for me, because then I didn't have to get up. In the beginning of December we let a animalinterpreter come home to visit us, and that gave us a lot of information about what we could do for Ambra. The next week I bought a DAP choker for Ambra, which had a immediate effect. Last night (the night to 18th of December) Ambra slept the whole night with the door locked for the first time after Siane was gone. This was a relief, and I really hope this will continue.

She is still very fond of carrying at different things, like newspapers, chocolate and clementines. We also have tried eggs, but I didn't take any chances and held my hand below.

Autumn 2008 we did a bloodtrackcontest with Ambra, but unfortunately the track was nearby a railroad. The result was that when the train came it fluted, and Ambra was so disturbed. After a while she could continue again, and she got a 3. prize. Ambra loves bloodtracks, but because of Sianes illness there has been very less training this summer.

(Updated 18.12.09)

Ambra had her first litter 9th of April 2010, 10 puppies - 7 males and 3 females. Unfortunately, one of the males died 10 days old, at first we thought it was because of that Ambra had lain in him, but now in hindsight it may be that he simply drank himself to death, that he could not swallow away.

Was a little anxious about Ambra would change in relation to the litter and the period afterwards. It appears that there have been positive for her in every way. Previously she was a little hesitant when people came to visit here, she is now there immediately.

This summer, I showed her at a two-days dogshows at Nesbyen, and she reacted much less of the sound from the speaker than she has ever done. It was CC both days, and with it she became Norwegian Champion.

The weekend before the show weekend we went to a new tracking test, and Ambra went so well that there was a 1st prize.

Ambra is still afraid of fireworks, but she is not alone in this dog world. I think she can handle other sounds much better than she has done before, and it seems that she has become much safer for themselves. Although I think it is a combination of both Siane and Alfi is now gone, and she grew a lot of the litter for almost 2 years ago.

I am satisfied with Ambras first litter, and hope that she can have a litter before she is 8 years. If we don't get any Bernese puppies in the spring, she will be mated.

Otherwise, Ambra carries like never before, now she helps us evertime when something should be carried out of the freezer.

(Updated 11.1.12)

Time for another update regarding our lovely girl. 18th of March she got 9 puppies with Heiko W. 'T Hondsdraf, 6 males and 3 females, unfortunately, was one bitch born without a tail, and it turned out that she neither had anal opening when we checked more closely. Thus did she fall asleep in about a day after she was born. The 8 others were thankfully fresh and fast and we kept Delphi as a successor to Ambra and Alfi. Currently, she is a safe and good puppy in every way, so it will be interesting to follow her future.

23rd of June, Ambra was Norwegian Bloodtrack Champion when she got the third and final 1. prize on a regular bloodtracktest in Hobøl, she was also the sample 3 top dog of 9, is very proud of her. Ambra is a hard worker when she runs track and is not one to give up. The other 1. prize we received last autumn when I did a bloodtracktest while I was at the farm.

I think she is a very safe and harmonious dog even though she still react to some sounds. 8 1/2 years she has been, and I hope we get to keep her longer than we did with Alfi.

(Updated 16.10.13)

24/4-15

Det ble en liten fotoshoot med Ambra i går da vi var en tur i skogen bare hun og jeg.

There was a small photo shoot with Ambra yesterday when we were a walk in the woods just she and I.